Blockchain teknologi blir sett på som en teknologi som vil revolusjonere verden og er en viktig del av Web3, som er den neste evolusjonen av internett. Blockchains, eller blokkjeder på norsk, kan bli sett på som en digital regnskapsbok der alle transaksjoner blir registrert og tilgjengeliggjort for alle.
Det som er helt unikt med blockchains er at dataene blir lagret på internett på en desentralisert måte. Det betyr at data ikke kan manipuleres. I tillegg fungerer blokkjeder uten et sentralt mellomledd. Dette skaper et demokratisk system samtidig som man ikke vil betale kostnader til en bank eller en plattform for å utføre transaksjoner.
Blockchains strekker seg derimot langt lenger enn kun transaksjoner av eiendeler. Dette er en teknologi som vil utfordre mange av dagens systemer. Les mer om blockchain og hvorfor teknologien blir ansett som så revolusjonerende her.
Hva er blokkjede teknologi?
Blockchain er enkelt forklart et register som holder oversikt over eiendeler og transaksjoner. Det er ingen aktører som vil kontrollere registeret og alle vil ha tilgang til den samme informasjonen. Det betyr at man ikke er et sentralt mellomledd for å gjennomføre transaksjoner (som en bank). Samtidig er man sikret mot manipulasjon.
Fordelene med blokkjede teknologi
Transaksjoner gjennom en blokkjede har noen sammenlignbare trekk som transaksjoner gjennom en bank. Likevel er det noen viktige forskjeller. Her er noen fordeler med blockchain teknologi:
- Blokkjeder er desentraliserte: Det vil si at all informasjon lagres i registeret, i motsetning til at en bank sitter på en sentral server som alle brukerne er kontaktet til. Derfor har alle tilgang til nyeste informasjonen.
- Vanskeligere å hacke: Siden blockchains ikke har en sentral server, er det også vanskeligere å angripe for hackere. Data i en sentral server kan også manipuleres, mens utførelser i blokkjeder ikke kan forandres i etterkant.
- Ikke behov for et bindeledd: Gjennom en blokkjede kan du overføre eiendeler uten å gå gjennom en tredjepart. Dette bidrar blant annet til at høye transaksjonskostnader fjernes.
Hvordan er blockchain bygget opp?
Blokkjeder har fått sitt navn fra hvordan teknologien er bygd opp, nemlig gjennom blokker. Hver blokkjede starter med et såkalt “moderblokk”. Her vil det lagres informasjon, normalt sett pengetransaksjoner. Når en viss mengde data er lagret, vil blokken dannes.
Etter at blokken dannes, kan man ikke gå tilbake og endre informasjonen som befinner seg i den. Det gjør at den ikke kan manipuleres. En blokkjede vil bestå av mange slike blokker. For Bitcoin vil det legges til en ny blokk i kjeden omtrent hvert tiende minutt, mens for Ethereum, vil det legges til rundt fire nye blokker hver minutt. Hvor mange blokker som legges til avhenger av hvordan nettverket er bygd opp.
La oss gi et eksempel:
- 1000 transaksjoner av gangen må godkjennes. Disse utgjør en blokk.
- Når en blokk med transaksjoner godkjennes av brukerne i nettverket går man videre og godkjenner neste blokk med transaksjoner.
- Disse blokkene er alltid lenket til hverandre, som utgjør en blockchain.
- Hver nye blokk kobles til og bygger på informasjonen fra den forrige blokken.
Hva kan man bruke blockchain teknologi til?
Det var Bitcoin som brakte blockchain-teknologien på banen. I ettertid har teknologien utbredt seg og gitt nytteverdier til mange ulike bruksområder. Under tar vi en titt på noe av det viktigste blokkjeder brukes til.
Smarte kontrakter
Smarte kontrakter er på mange måter ryggraden til det som kalles for blockchain 2.0. Det er dataprogrammer (koder) som publiseres automatisk på blokkjeden, med noen gitte betingelser. Ethereum er verdens største plattform for utvikling av smarte kontrakter.
Ved bruk av smarte kontrakter vil du ikke bare formalisere en avtale, men av natur har visse sikkerhetsmekanismer gjort programmene nesten umulige å hacke. Mange av områdene vi nevner videre er muliggjort på grunn av introduseringen av smarte kontrakter.
Desentraliserte apper
Med blokkjeder kan du lage desentraliserte applikasjoner. Dette er apper som ikke lagres et spesifikt sted, men distribueres over et blokkjede-nettverk. Slike apper har mange fordeler, blant annet at de ikke kan sensureres og det er mindre risiko for nedetid. I tillegg fjerner man behovet for ellers nødvendige partnerskap, som f.eks. App Store.
Desentralisert finans (DeFi)
Det er i dag mange som tar opp kampen mot den tradisjonelle finansindustrien. DeFi er utviklet på smarte kontrakter. De tilbyr produkter innenfor investering, lån og finansiering. Det har også kommet mange desentraliserte kryptobørser på markedet, som lar investorer investere i kryptoprosjekter.
Andre formål blockchain teknologi kan brukes til
Ovenfor har vi kun sett på noen områder man kan bruke blokkjede teknologi til. Her er noen andre eksempler:
- Gaming (inkludere blokkjedeteknologi i spill)
- Sikker datalagring på nett
- Digitalisering av eiendeler
- Demokratiske beslutningsprosesser hvor brukere kan stemme på alt mulig
- Oppretting av digital identitet som gjør innlogging mye mer effektivt
- Blokkjedeteknologi til verdikjeder, for å spore råvarer, mat etc.
- Utvikling og overføring av NFT-eiendeler
Begrensninger og svakheter med blockchain teknologi
Blokkjede teknologi ses på som en revolusjonerende teknologi. Det er ikke uten grunn at blokkjeder og Web3, som er det neste steget i internettutviklingen, nevnes i samme åndedrag. Likevel er blockchain teknologien fortsatt i en svært tidlig fase, og selv om man ser flere selskaper implementere teknologien, er det fortsatt noen begrensninger og svakheter tilknyttet blokkjeder.
Et av de største svakhetene er kanskje energibruken. I tillegg er det mange kryptovaluta som for øyeblikket ikke er skalerbart nok til å utføre et stort antall transaksjoner. Bitcoin kan utføre rundt 4-5 transaksjoner i sekundet, mens Ethereum kan gjennomføre rundt 25 transaksjoner per sekund. Til sammenligning kan Visa håndtere 24 000 transaksjoner hvert sekund.
Her er noen fordeler med de sentraliserte systemene:
- Skalerbarhet: For øyeblikket kan man utføre langt flere transaksjoner i sekunder gjennom en pålitelig tredjepart, som eksempelvis Visa, PayPal og Mastercard.
- Brukervennlighet: Sentraliserte systemer har gjennom flere tiår forbedret sine tjenester. Derfor er slike systemer ofte mer brukervennlig, og ikke minst mer etablerte.
- Høy likviditet: Kryptovaluta har fortsatt lav likviditet sammenlignet med større banker. Dette skaper lengre transaksjonstid.
Til tross for disse begrensningene, opplever vi at teknologien fortsetter å utvikles i et enormt tempo. Det er derfor mulig at det kun er et tidsspørsmål før alle disse punktene forbedres. For eksempel finnes det allerede flere kryptovalutaer som er langt mer bærekraftig og krever mindre strøm, enn Bitcoin.
Oppsummering
Blockchain teknologien ble først introdusert av Bitcoin, men ses i dag på som en revolusjonerende teknologi på flere områder. Ikke bare har blockchains utfordret dagens finanssystem, men bidrar blant annet til mer sikker datalagring, mer effektiv oppretting av digitale identiteter og utvikling av usensurerte applikasjoner.
Siden blockchains ikke har en sentral server, kan ikke dataen manipuleres og det er vanskeligere å angripe for hackere. I tillegg vil alle brukere ha tilgang til informasjonen som lagres i serveren, som ikke var tilfelle før blokkjeder ble introdusert. Utviklingen av blockchains har ført til disrupsjon i flere marked. De fleste tegn viser at teknologien vil fortsette å utvikles og bli en viktig del av vårt samfunn.
Kilder:
https://www.forbes.com/advisor/investing/cryptocurrency/what-is-blockchain/