Kryptovaluta har eksistert siden introduksjonen av Bitcoin i 2009, men har blitt en vanligere investering spesielt de siste årene. Ettersom det er en så nyskapende og uregulert aktiva, finnes det mange spørsmål rundt investeringer i krypto – gjerne spesielt når det kommer til skatt. For selv om selve kryptovalutaen man investerer i ikke tilhører noen tradisjonell myndighet eller bankinstitusjon, betyr det ikke at investeringene kommer fri for alle reguleringer.

Skatt krypto i Norge er et stort og viktig tema det kan være lett å føle seg forvirret av. Men ikke bekymre deg, for i denne guiden kommer vi til å se nærmere på hvordan det fungerer og hva du må være obs på.

Må krypto beskattes? 

Først ut kan vi enkelt bekrefte at ja, krypto skatt må betales i Norge. Det er mange som tenker at dette ikke er noe man trenger å skatte på og oppgi fordi kryptovaluta er desentraliserte digitale eiendeler som ikke kontrolleres av noen finansielle institusjoner, men det er ikke tilfelle. Akkurat som med gevinst fra andre investeringer, er eventuelle inntekter fra virtuelle eiendeler skattepliktige. Dette betyr at verdiene må oppgis i skattemeldingen og skattes av ved gevinst.

Hvordan fungerer skatt‌ krypto

Nå som vi vet at kryptovaluta er skattepliktig, kan vi se litt nærmere på hvordan det hele fungerer. Akkurat som aksjer, fond, eiendom og mer, anses virtuelle eiendeler som kryptovaluta som et formuesobjekt. Den norske Skatteetaten oppgir tydelig at alle inntekter fra virtuelle eiendeler er skattepliktige. Dette inkluderer Bitcoin og andre kryptovaluta, digitale tokens og andre digitale verdier. 

Virtuelle eiendeler følger alminnelige skatteregler for formuesobjekter. Ved realisasjon av kryptovaluta vil det kunne oppstå en gevinst eller eventuelt et tap. Formuen som skal beskattes er innen kryptovaluta definert som markedsverdien av det du har per 1. januar hvert år. Eventuell inntekt fra slike formuesobjekt regnes som kapitalinntekt og skattlegges med 22 prosent. Det er dog ikke bare gevinsten som skal oppgis i skattemeldingen, men også eventuelle tap som kan gi fradragsrett.

Gjeldende lov for krypto skatt er Lov om skatt av formue og inntekt (Skatteloven) hvor blant annet følgende ledd er essensielle:

  • § 5-1 annet ledd: skatteplikt for kapitalgevinster ved realisasjon av formuesobjekt utenfor virksomhet. 
  • § 6-2 første ledd: fradrag for tap ved realisasjon av formuesobjekt. 
  • § 9-4 første ledd: videre fradragsrett for tap.

Som du kan se, kan reglene rundt krypto skatt være forvirrende og utfordrende å navigere, spesielt dersom man ikke har gjort det før. Heldigvis finnes det mye hjelp der ute, og man kan blant annet benytte seg av et verktøy som Kryptosekken for videre informasjon og veiledning. Skatteetaten har også klare retningslinjer på sine sider, hvor man kan få eksempler på hvordan det fungerer i praksis. 

Selv om det er et nyere konsept og det kan forventes at ting endrer seg etter hvert som nye kryptovaluta utvikles videre, finnes det klare regler for nå. Det er derfor viktig å følge disse nøye og holde seg oppdatert på eventuelle endringer.

Hvordan betale skatt på krypto?

For å betale skatt på kryptovaluta i Norge, må du følge visse trinn og prosedyrer:

  1. Registrer deg som skatteyter: Du må registrere deg som skatteyter hos Skatteetaten i Norge og få et norsk skattekort.
  2. Hold oversikt over dine kryptotransaksjoner: Dokumenter alle kjøp, salg og bytte av kryptovaluta, inkludert kjøpspris, salgspris og datoer for hver transaksjon.
  3. Beregn skattepliktig gevinst eller tap: Beregn den totale skattepliktige gevinsten eller tapet ved å trekke kjøpskostnaden fra salgssummen for hver kryptotransaksjon.
  4. Fyll ut skattemeldingen: I den årlige skattemeldingen må du inkludere informasjon om kryptovalutatransaksjonene dine. Du kan bruke egne poster dedikert til kapitalinntekt eller følge veiledningen fra Skatteetaten.
  5. Betal skatten: Basert på den beregnede skattepliktige gevinsten, må du betale skatten til Skatteetaten innen fristen for innlevering av skattemeldingen. Dette kan gjøres via nettbank eller andre godkjente betalingsmetoder.
  6. Oppbevar dokumentasjon: Det er viktig å beholde all dokumentasjon knyttet til kryptotransaksjonene i tilfelle det er behov for verifisering eller revisjon fra skattemyndighetene.

Kryptovaluta er svært volatile. Du risikerer din kapital. Ingen forbrukerbeskyttelse.

Hvorfor må krypto beskattes i Norge?‌

Kryptovaluta er unike i den stand at de ikke kontrolleres av noen nasjonale sentralbanker eller andre finansielle institusjoner. En av valutaenes hovedegenskaper er nettopp det at de er desentraliserte. Dette gjør at ivrige investorer kan bli forvirret om hvorfor man må oppgi kryptovaluta i skattemeldingen, da de ikke har noen direkte tilknytning til Norge. Dette er også grunnen til at mange rett og slett unngår å oppgi investeringene sine, men en slik feil kan fort bli dyr.

Enkelt forklart må krypto beskattes i Norge fordi det i utgangspunktet betales skatt på all inntekt, med mindre det finnes fritak i skatteloven. I skrivende stund finnes det ingen fritak i skatteloven for inntekter fra kryptovaluta. Dette betyr at gevinst, inntekt eller formue i virtuelle eiendeler er skattepliktig. Ettersom krypto anses som skattemessig som formuesobjekt (eiendeler), gjelder Skatteloven også for disse eiendelene, som med andre virtuelle eller fysiske inntekter.

Akkurat hvordan eiendelene oppgis og regnes ut i skattemeldingen, avhenger av hvilken handling man har tjent (eller tapt) penger på. Som et eksempel oppgir Skatteloven fire ulike forklaringer avhengig av om man har kjøpt, solgt, minet eller har formue fra virtuell valuta. Dette skal vi se nærmere på under.

Skatt av kjøpt kryptovaluta

Man må ikke skatte av kryptovaluta ved kjøpstidspunktet, da det kun er realisasjon av valutaen som utløser skattekrav. Likevel er det viktig å være obs på skattereglene helt fra kjøpstidspunktet, da man må oppgi kjøpsdokumentasjon ved beskatning. Fra et kjøpsperspektiv må du ha kontroll over antallet du har kjøpt og tidspunktet for kjøpet, samt utregnet inngangsverdi. Videre er det viktig at, dersom du eier virtuelle valuta ved utgangen av inntektsåret, skal markedsverdien oppgis som formue (beskrevet i mer detalj under).  

Skatt av solgt kryptovaluta

Ved salg realiseres kryptovalutaen, og dermed må man betale skatt på eventuell gevinst. Derfor må gevinst eller tap oppgis i skattemeldingen din. Dersom du allerede har oversikt over antall kjøpt og transaksjonstidspunktet, kan du regne ut gevinst eller et tap ved å finne differansen mellom inngangsverdi og utgangsverdi og deretter oppgi dette beløpet i skattemeldingen. Merk at dette også gjelder for salg av en krypto for å kjøpe en annen (for eksempel med bytting av Bitcoin til Ethererum). 

Eksempel fra Skatteetaten:

krypto skatt eksempel fra skatteetaten

Dersom du sitter igjen med en gevinst, må dette beskattes av. Husk derfor å oppgi alle eventuelle tap for fradrag. Alle inntekter og kostnader relatert til kryptovaluta skal føres inn under kortet «Virtuelle eiendeler / kryptovaluta» i skattemeldingen.

Skatt av minet kryptovaluta

Også det å mine anses som realisering av kryptovaluta. Derfor må dette også oppgis i skattemeldingen. Lignende som med kjøp og salg, må du finne ut hvor mye du har minet og tidspunktene for miningen. Deretter må du regne ut og oppgi verdien i norske kroner. Merk at du også kan trekke fra relevante kostnader i forbindelse med arbeidet, som for eksempel kostnader til kjøp av maskiner, programvare og strøm. Basert på gevinsten og eventuelle utgifter kan du regne ut og oppgi inntekt/tap. I selve skattemeldingen skal dette oppgis under punktene «Mining inntekt» og «Mining kostnad» i kortet «Virtuelle eiendeler / kryptovaluta».

Eksempel fra Skatteetaten:

beregning inntekt på krypto eksempel fr skatteetaten Skatt av formue fra kryptovaluta

I tillegg til kapitalinntekt, kan man også måtte betale formueskatt av kryptovalutaverdier. Ettersom kryptovaluta regnes som formuesobjekt, må du i skattemeldingen oppgi hvor mye du hadde ved årsskiftet og hva verdien var i norske kroner. Dersom nettoformuen din overstiger 1 700 000 kr (2022), må du betale formuesskatt. Som regel er det snakk om 0,85 prosent skatt på formue over grensen. Dette vil også gjelde på eventuell formue i kryptovaluta.

DeFi og NFT-er

Det er viktig å merke at det ikke bare er kryptovaluta som er skattepliktige, men også andre DeFi-produkter. Dette inkluderer blant annet NFT-er (non-fungible tokens). I motsetning til kryptovaluta, vil ikke mining av NFT utløse skatt av selve NFT-en, men av realisasjonen av kryptovaluta brukt som betaling. Dersom du tjener inntekter fra en NFT gjennom salg eller andre gevinster, er disse skattepliktige.

Skatt på krypto gevinst

I Norge skal du som hovedregel ikke betale skatt inntil du har realisert en gevinst. Det er derfor ved realisering at kryptovaluta er skattepliktige, da du må betale skatt av eventuelle gevinster. Før eiendelen er realisert vil du kun ha den virtuelle verdien av valutaen, og eventuelt måtte betale formuesskatt ved store verdier. Man kan dermed i prinsippet eie kryptovaluta i flere tiår, uten å måtte betale skatt.

Realisering skjer først når valutaen «brukes» på en måte, blant annet gjennom salg, veksling eller bruk som betalingsmetode. For hvert av disse tilfellene må du regne ut om du har hatt en gevinst eller et tap på realiseringen, og det er denne eventuelle gevinsten som må beskattes. Som formuesobjekt regnes eventuelle gevinster som kapitalinntekt og skattlegges med 22 prosent.

Ettersom kryptovaluta er et så nytt konsept, finnes det så langt ingen fritak i skatteloven for inntekter fra kryptovaluta eller spesifikke rabatter. Man kan likevel legge til alle relevante tap for fradrag, og dermed kun skatte på eventuell utestående gevinst. Dette betyr at dersom man har realisert flere kryptovaluta, eller kun opplevd tap fra inngangspris ved realisering, vil man ikke sitte igjen med et beløp som må beskattes. Dette avhenger helt av hvilke realiseringer man har gjort og når.

Rapportering og dokumentasjon

Det er viktig å merke at selv om gevinster fra kryptovaluta er skattepliktig, vil ikke kryptovaluta-transaksjoner automatisk forhåndsutfylles i skattemeldingen din. Du er selv pliktig til å oppgi all relevant informasjon og regne ut beløpet du må skatte på. Heldigvis, som nevnt, finnes det flere verktøy som kan hjelpe med dette.

All rapportering oppføres i skattemeldingen og baserer seg på markedsverdien av det du har per 1. januar hvert år. I skattemeldingen er det kortet «Virtuelle eiendeler / kryptovaluta» som er relevant for denne rapporteringen, hvor man kan velge å legge inn opplysninger for hvert enkelt virtuelle valuta individuelt eller legge inn summerte opplysninger (og relevant dokumentasjon med mer detaljer). For kjøp og realisering av kryptovaluta, er det ikke krav om å oppgi dokumentasjon fra starten, men det er viktig å ha dokumentasjonen tilgjengelig, da den må legges fram dersom skatteetaten spør. Relevant dokumentasjon inkluderer følgende:

  • Transaksjonslogg/dokumentasjon over realiserte kryptovaluta fra børser/vekslere
  • Dokumentasjon som viser dato for når kryptovaluta er anskaffet, minet eller kjøpt
  • Logg fra mining

Det fleste børser og andre plattformer gjør det enkelt å laste ned slik og annen relevant dokumentasjon gjennom tilgang til rapporter fra profilen sin. Det er dermed viktig å laste ned og lagre slik dokumentasjon dersom det blir nødvendig å oppgi ved et senere tidspunkt. Dokumentasjonen vil også være til hjelp når man skal oppgi detaljene rundt kjøp/salg i skattemeldingen. 

Fristen for å levere skattemeldingen er 30. april hvert år, noe som betyr at rapporteringen må oppgis innen dette. Det er mulig å søke om utsettelse av fristen dersom nødvendig. Det er også greit å vite at dersom du oppdager feil eller har mottatt nye eller forsinkede opplysninger, kan du fortsatt endre og levere skattemeldingen i ettertid. Dette betyr at du også har muligheten til å rette opp eventuelle feil eller mangler dersom du ikke har fylt ut skattemeldingen riktig tidligere år, kjent som såkalt «frivillig retting». 

Ettersom det er blitt mer og mer vanlig å eie kryptovaluta, gjør Skatteetaten sitt beste for å gjøre det enkelt å rapportere riktig. De har blant annet en videoguide som tydelig forklarer hvordan man oppgir kryptovaluta i skattemeldingen.

Potensielle straffer og juridiske konsekvenser

I 2022 skrev E24 om hvordan Skatteetaten «tror at nordmenn eier kryptovaluta for flere titalls milliarder kroner uten å betale skatt av det» og at de trappet opp sitt søk for å finne disse personene. Det er nemlig slik at selv om kryptovaluta er skattepliktig, er det mange som ikke oppgir dem i skattemeldingen sin. Dette kan være fordi man ikke vet at det er nødvendig eller ikke vet hvordan man gjør det, men det er nok også mange som velger å unngå dette med vilje. Dette er dog ikke en lur løsning, da det kan gi konsekvenser.

De som ikke oppgir verdier til beskatning, risikerer først og fremst tilleggsskatt. Tilleggsskatten beregnes av den skatten som er eller kunne vært unndratt, og ordinær tilleggsskatt utgjør 20 %. Dette betyr at man risikerer å skatte 42 % istedenfor 22 % for inntekter fra kryptovaluta. Dette er en finansiell straff, men ikke det mest alvorlige. Grove saker kan nemlig skatteetaten velge å politianmelde.

Det er viktig å merke at selv om mange tror at man handler helt anonymt når det kommer til kryptovaluta, er dette ikke tilfelle. Skatteetaten kan nemlig få tilgang til informasjon fra norske kryptobørser og andre plattformer, og slik se hvem som har handlet hva. Som de oppgir selv, får de opplysninger fra både nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere. Det er derfor viktig å følge reglene som gjelder og oppgi alt fra starten, for å ikke risikere større konsekvenser i fremtiden.

Ikke glem at man i tre år etter innleveringsfristen har mulighet til å endre opplysningene og levere skattemeldingen på nytt. Dette betyr at man selv kan velge å fikse eventuelle feil eller mangler fra tidligere innleverte skattemeldinger og slik gjennomføre en frivillig retting, noe som vil gi mindre konsekvenser enn en potensiell avdekking av feil. For mer informasjon, anbefaler vi å sjekke nettsidene til og ta kontakt med Skatteetaten.

Krypto Skatt Kalkulator

Kryptoskatt kalkulator er et nyttig verktøy for norske skattebetalere som ønsker å nøyaktig beregne skatten på deres kryptoinvesteringer. Ved å bruke en kryptoskatt kalkulator kan man enkelt legge inn informasjon om kjøp, salg og bytte av kryptovalutaer for å få en estimert skattepliktig gevinst eller tap.

Denne verdifulle funksjonen gjør det mulig for enkeltpersoner å forstå skatteforpliktelsene knyttet til deres kryptoinvesteringer og sørge for korrekt rapportering til de norske skattemyndighetene. Ved å bruke en kryptoskatt kalkulator kan man sikre at man oppfyller alle kravene og gjør riktige skattebetalinger i samsvar med gjeldende regler og forskrifter i Norge.

Konklusjon

I denne guiden har vi sett nærmere på hvordan krypto skatt i Norge fungerer. Mange som investerer i krypto tror at ettersom selve valutaene er desentraliserte, vil man ikke måtte oppgi dem i skattemeldingen og eventuelt betale skatt av gevinster, men dette er ikke tilfelle. I Norge klassifiseres virtuelle eiendeler som som et formuesobjekt, og eventuelle gevinster må skattes – samtidig som kryptovaluta inngår i beregning av formuesskatt. 

For å unngå finansielle og juridiske konsekvenser i fremtiden, er det viktig å forstå reglene som gjelder og riktig rapportere sine inntekter i skattemeldingen. Skatteetaten ønsker å gjøre det enklere å få til og har de siste årene utviklet klare retningslinjer og guider. I tillegg finnes det verktøy som Kryptosekken som man kan bruke krypto skatt kalkulator for hjelp med selve rapporteringen og lære mer om hvordan det fungerer. 

 

Ofte Stilte Spørsmål

Hvordan kan jeg beregne kryptoskatten min i Norge?

Hvor mye skatt på krypto?

Hva er gjeldende skattesats for kryptogevinster i Norge?

Er det spesifikke rapporteringskrav for kryptotransaksjoner i Norge?